Trivsel ved Migtjønna
Trivsel ved Migtjønna Foto: Arvid Vada

Veteranan på Migentur

Veteranan på Migentur


Onsdag 9. oktober var 50 veteraner på rundtur fra Skilbrigt på Ekne til Migen. Det ble en særdeles fin og interessant vandring. Sol fra klar himmel, tydelig sti i skogsterreng, delvis mellom halvannet hundre år gamle kjempehøye furutrær, og over mange nedlagte boplasser med sine interessante historier.

Tretsve

Første stopp ved Tretsve, en skogteig som har fulgt eiendommen Olberg siden den ble utskilt fra Skilbrigt i 1904.  I 1940 satte daværende eiere i gang med dyrking av en del av Tretsve. Hytta som ble oppført, står fortsatt slik den gjorde for 70 år siden. Uthus ble oppført med plass for kyr og hest og rom for høy. Etter mange år med dårlig tak hadde uthuset fått stor skade og ble revet i 1992. Et mindre hus ble oppsatt på de gamle murene. Det ble dyrket korn og gras på plassen. Høyet ble kjørt inn på låven og seinere fraktet hjem til Olberg på vinters tid. Etter hvert ble Tretsve kun brukt som kvigehamning.

Jonasplassen

Videre gjekk turen til Jonasplassen (tidligere Migsveet), som har fått navn etter Jonas Ellefsen, «Jonas Fjelli», som startet som nyrydder her omkring 1855.

Jonas tok seg til rette da han begynte å rydde på Migsveet; det ble ikke godt mottatt av almenningsberettige i bygda. Innhegninga ble flere ganger nedrevet, men Jonas visste råd. Han grov ei brei grøft for å holde dyrene unna dyrkajorda. Etter hvert fikk han kontrakt.

Karen og Jonas fikk seks barn. Da Karen ble syk og døde i 1868, ble de yngste barna bortsatt på forskjellige gårder i bygda. Jonas reiste etter hvert til Gildeskål og dreiv fiske i noen år. I midten av1880-årene kom han tilbake, men da var huset hans nedrevet. Han fikk tak i et kvernhus, som han flyttet til plassen. Konflikten med almenningen fortsatte, da han ble beskyldt for ulovlig hogst, og for å dyrke opp mer jord enn han hadde kontrakt på.

Jonas døde i 1909 hos sin datter Jonetta på Ringstadsveet i Åsen.

Siden 1941, da Småbrukerlaget på Ekne fikk leie plassen, har den vært brukt til hamning.

Migen

Ved Migtjønna ventet Kjellrun Skjerve med nykokt bålkaffe på svartkjelen.

Etter en trivelig rast mellom furutrærne på berget ned mot tjønna, vandret vi til Migen, en gård som ble utskilt fra almenningen rundt 1670.

Den første bruker som er nevnt, er Joen Migen i 1673. Ole Larsen var en bøkselmann som i 1735 ble stevnet for tinget for slagsmål med Tollef Mjøsund. En søndag etter preken kom de i krangel, og ved Kværnbakken endte det med slagsmål. Ved rettsaken sa Tollef at det var Ole som slo først.

Jørgen Andreassen og hans familie ble de siste fastboende i Migen. De fikk seks barn, deriblant Ove (1862-1889), som ble rammet av polio. Han var en begavet ungdom, og barn fra Markabygda på Ekne kom til Migen for å få undervisning av han. Ove døde i mars 1889, og i juni samme år reiste Jørgen og familien til Amerika der Jørgen døde i 1910 i Oaks City, Nord-Dakota.    

Djupen

Siste stopp før parkeringsplassen var gården Djupen som ligger vakker til ved Byavatnet. I en almenningskommisjon fra 1787 er det det nevnt at den er skattlagt og har i uminnelige tider fulgt lensmannsembetet i Skogn. Her har det opp igjennom årene bodd folk stort sett sammenhengende. Huset som står der i dag, ble oppsatt ca år 1870.

Lorents Dypen som døde i 1965, var de siste som, sammen med sin familie, bodde fast i Djupen. 

Jan Kåre Løveng

Kjentmann




Skrevet av Hilde Thomsen 14. oktober 2019